Budsjettmal etter SIFO-standard — sett opp månedsbudsjett (2026)

Et månedsbudsjett settes opp på under en time: start med nettoinntekt, trekk fra faste utgifter, sett av sparing — og bruk SIFOs referansebudsjett som fasit for hva et nøkternt variabelt forbruk bør koste. SIFO-tallene er de samme som bankene bruker når de vurderer lånesøknader, og gir deg en objektiv målestokk i stedet for synsing.

Kort oppsummert

• Budsjett = netto inntekt − faste utgifter − sparing − variabelt forbruk.
• SIFO-tallene dekker variabelt forbruk (mat, klær, hygiene m.m.) — bolig, strøm og gjeld legger du til selv.
• Sjekk mot nettbanken: faktisk forbruk siste 3 måneder avslører hvor pengene faktisk går.
• Sparing er en fast post, ikke en rest — sett den øverst.
• Går ikke budsjettet opp: kutt i de tre store (bolig, transport, mat) og se på gjeldsrentene.

Malen: fire blokker

Kopier oppsettet rett inn i et regneark eller på papir. Eksempeltallene gjelder en enslig voksen med 36 000 kr utbetalt.

Blokk 1 — Inntekter

Blokk 2 — Faste utgifter (det som trekkes uansett)

Blokk 3 — Sparing (betal deg selv først)

Sparingen står før forbruket med vilje — det er hele poenget med «betal deg selv først»-metoden. Bufferen skal stå på en konto med god rente, og målet regner du ut i nødbuffer-guiden.

Blokk 4 — Variabelt forbruk (her er SIFO fasiten)

SIFO-referansetall for en enslig voksen ligger i størrelsesorden 14 000–16 000 kr/mnd i samlede forbruksutgifter (2026-nivå; eksakte tall per husholdningstype finner du i SIFOs kalkulator):

Kontrollsummen: 36 000 − 17 400 − 3 600 − 10 600 = 4 400 kr i margin. Margin er ikke «til overs» — det er bufferen mot måneder med bursdager, medisiner og alt SIFO-snittet ikke fanger. Går kontrollsummen i minus, har du et faktagrunnlag for hvor kuttet må tas.

Slik gjør du malen til DITT budsjett

1. Hent faktiske tall: last ned de siste tre månedene fra nettbanken og fordel transaksjonene på postene over. De fleste undervurderer matutgifter med 20–30 %.
2. Slå opp dine SIFO-tall: referansebudsjettet er spesifisert per kjønn, alder og husholdningstype — en familie på fire har helt andre rammer enn en enslig.
3. Sett realistiske, ikke optimistiske beløp: et budsjett som sprekker hver måned blir forlatt. Legg heller inn 500 kr ekstra på mat og hold planen.
4. Én fast budsjettkveld i måneden: 20 minutter etter lønning — juster postene mot virkeligheten.

Når budsjettet ikke går opp

Rekkefølgen på tiltak, fra størst til minst effekt:

1. Boutgifter. Over 35–40 % av nettoinntekt til bolig er tungt å bære. Reforhandle boliglånsrente (bankene priser lojalitet dårlig), vurder utleie av rom, eller — i leiemarkedet — reforhandle ved fornyelse.

2. Gjeldsrenter. Sjekk gjeldsregisteret.no: betaler du 20–30 % effektiv rente på kredittkort eller smålån, er det ofte budsjettets største lekkasje. Å samle gjelden til lavere rente kan frigjøre over tusenlappen i måneden — Motty henter uforpliktende tilbud fra flere banker gratis, så du ser gevinsten i kroner før du bestemmer deg. Les refinansiering steg for steg først.

3. Transport. Bil nummer to, eller bil i by med god kollektivdekning, er ofte 3 000–5 000 kr/mnd i skjulte kostnader (verditap, forsikring, drivstoff, bom).

4. Mat. Størst justerbar post: handleliste, middagsplan for uka og én butikkrunde mindre per uke tar de fleste ned 800–1 500 kr/mnd mot SIFO-nivå.

5. Abonnementer. Minst i kroner, men raskest gjort: si opp alt du ikke brukte forrige måned.

Verktøy og kilder

• SIFOs referansebudsjett-kalkulator — dine referansetall på 2 minutter.
• Finansportalen — sammenlign bankvilkår, forsikring og sparerenter.
• Gjeldsregisteret — komplett oversikt over usikret gjeld.
• SSBs forbruksundersøkelser — hva norske husholdninger faktisk bruker.

Budsjettet er grunnmuren: med det på plass vet du nøyaktig hvor mye du kan spare fast hver måned — og om gjelden din koster mer enn den må.