Økt bankskatt i statsbudsjettet 2027: hva det betyr for deg
Foran forhandlingene om statsbudsjettet for 2027 har det kommet krav om at bankene skal betale mer skatt. Begrunnelsen er at bankene har tjent svært godt i perioden med høye renter – «de tar inn så mye de kan», som det heter i utspillet E24 omtalte 26. oktober 2026.
For deg som har boliglån, sparekonto eller annen gjeld er det naturlige spørsmålet: havner regningen til slutt hos kundene? Her går vi gjennom hva som faktisk er foreslått, hva som allerede gjelder, og hva du bør følge med på. Har du gjeld fra før, finner du det grunnleggende i guiden vår om lån og gjeld.
TL;DR
- Krav om økt beskatning av banker er løftet inn i forhandlingene om statsbudsjettet for 2027, ifølge E24 (26. oktober 2026).
- Ingenting er vedtatt. Budsjettet behandles normalt ferdig i Stortinget i desember.
- Bankene betaler allerede finansskatt: ekstra avgift på lønnskostnader og 25 prosent selskapsskatt (mot ordinære 22 prosent).
- En økt skatt kan dekkes av lavere utbytte, kostnadskutt – eller høyere utlånsmarginer og lavere innskuddsrenter. Fordelingen avhenger av konkurransen.
- 0,25 prosentpoeng høyere boliglånsrente koster omtrent 5 000 kroner mer i året per 2 millioner i lån, før skattefradrag.
- Det beste forsvaret er det samme som alltid: kjenn din egen rente, sammenlign, og forhandle eller bytt bank.
Tjenester for refinansiering
Alle er låneformidlere: de sender søknaden din til flere banker og får provisjon fra banken du eventuelt velger. Renten settes individuelt.
- Sammenligner lån fra over 20 banker
- Selvbetjent søknad på nett
- Uforpliktende tilbud
Passer for: Deg som vil fylle ut søknaden selv og sammenligne lån og refinansiering fra mange banker.
Gratis å sammenligne. Lånet du eventuelt tar opp koster renter og gebyrer.
Representativt eksempel (Motty): Priseksempel: 100 000 kr over 5 år, effektiv rente 14,15 %, kostnad 37 120 kr, totalt 137 120 kr. Nominell rente fra 4,90 % til 26,9 %.Kilde: motty.no, sjekket 16.9.2026
- Lån direkte fra långiveren 0TO9 AB, ikke en formidler
- Lånebeløp 50 000–300 000 kr, nedbetalingstid 2–12 år
- Renten reduseres hver tredje måned ved punktlig betaling
Passer for: Deg som vil samle dyr, usikret gjeld direkte hos en långiver, også med betalingsanmerkning eller inkasso (medlåntaker kan kreves).
Gratis å søke. Renten starter på 23,90 % og trappes ned til 10,90 % ved punktlig betaling. Etableringsgebyr 1 990 kr (opptil 200 000 kr) eller 3 990 kr (over 200 000 kr), termingebyr 45 kr/mnd.
Representativt eksempel (Plus1): Eksempel samlelån: annuitetslån på 200 000 kr, 10 års nedbetalingstid (120 avdrag), etableringsgebyr 1 990 kr, termingebyr 45 kr/mnd — effektiv rente 21,3 %. Renten starter på 23,90 % og reduseres hver tredje måned til en sluttrente på 10,90 %. Månedlig kostnad 4 441 kr ved start, i gjennomsnitt 3 546 kr. Samlet kostnad (renter og gebyrer): 227 464 kr. Totalt å betale tilbake: 427 464 kr. Forutsetter betaling i tide.Kilde: plus1.com, sjekket 30.10.2026
- Uavhengig låneformidler siden 2013
- Én søknad sendes til flere banker
- Nedbetalingstid 1–15 år
Passer for: Deg som vil samle kredittkort og smålån, og ønsker en rådgiver gjennom prosessen.
Gratis å sammenligne. Lånet du eventuelt tar opp koster renter og gebyrer.
Representativt eksempel (Zensum): Annuitetslån 150 000 kr, 5 år, nom. rente 10,90 %, etabl.-/termingeb. 0 kr gir eff. rente 11,46 %. Totalt 195 240 kr, 3 254 kr/måned.Kilde: zensum.no, sjekket 16.9.2026
Sammenlign refinansieringstilbud →
Rekkefølgen følger hvor godt tjenesten passer emnet og hvor fullstendig tilbyderen oppgir vilkår, ikke provisjon. Metode
Hva som faktisk har skjedd
Ifølge E24 går kravet ut på at bankene bør bidra mer til fellesskapet i statsbudsjettet for 2027, med henvisning til at de har hatt en «rentefest» – altså høy inntjening i årene med forhøyet styringsrente, der marginen mellom utlånsrenter og innskuddsrenter har gitt rekordresultater i flere banker.
Det som er verdt å merke seg:
- Dette er et forhandlingskrav, ikke et regjeringsforslag eller et vedtak.
- E24-artikkelen oppgir ikke konkrete satser eller beløp for hvordan en økt bankskatt eventuelt skal utformes.
- Utfallet avgjøres i budsjettforhandlingene og den endelige behandlingen i Stortinget, normalt i desember 2026.
Vi oppdaterer denne saken når det foreligger et konkret forslag eller en budsjettavtale.
Dette betaler bankene i skatt i dag
Norske banker er allerede underlagt en egen finansskatt, innført i 2017. Den har to komponenter:
| Komponent | Hva det er |
|---|---|
| Ekstra avgift på lønn | 5 prosent ekstra avgift på lønnskostnader i finanssektoren |
| Forhøyet selskapsskatt | 25 prosent skatt på overskudd, mot 22 prosent for øvrige selskaper |
Diskusjonen nå handler altså ikke om å innføre en bankskatt, men om å øke den eller legge noe nytt på toppen. Hvilken modell som eventuelt velges – høyere sats, en egen avgift på overskudd over et visst nivå, eller noe annet – er ikke kjent per 26. oktober 2026.
Hvem betaler egentlig en bankskatt?
Et klassisk spørsmål i skatteøkonomi er hvem som til slutt bærer en skatt – den som formelt betaler den, eller andre. For banker finnes det i hovedsak tre kanaler:
- Eierne, gjennom lavere utbytte og lavere aksjekurs.
- De ansatte og driften, gjennom kostnadskutt.
- Kundene, gjennom høyere utlånsmarginer, lavere innskuddsrenter og høyere gebyrer.
Hvor mye som lander på kundene avhenger av konkurransen i bankmarkedet. I markeder der kundene sjelden bytter bank, er det lettere å velte kostnader over på dem. Det finnes med andre ord ingen garanti for at en økt bankskatt blir «gratis» for låntakere – men heller ingen automatikk i at den blir dyr. Vær skeptisk til skråsikre påstander i begge retninger.
Hva betyr det for deg
Det ærlige svaret er: foreløpig ingenting konkret, fordi ingenting er vedtatt. Men det er fornuftig å forstå størrelsesordenen hvis deler av en skatteøkning skulle slå ut i rentene.
Regneeksempel – boliglån: Anta at en bank møter økt skatt med å øke utlånsmarginen med 0,10 prosentpoeng, og at du har 2 millioner kroner i boliglån.
- 2 000 000 kr × 0,10 % = 2 000 kr mer i renter per år før skattefradrag
- Med 22 prosent rentefradrag: ca. 1 560 kr per år etter skatt
Til sammenligning: forskjellen mellom en gjennomsnittlig og en god boliglånsrente i markedet er ofte vesentlig større enn dette. Ligger du 0,25 prosentpoeng over det du kunne fått, koster det deg omtrent 5 000 kroner i året per 2 millioner i lån – før fradrag. Les mer om fradraget i guiden om rentefradrag på lån.
Konklusjonen er den samme uansett hva budsjettforhandlingene ender med: din egen bankadferd betyr mer for lommeboken enn bankskatten. Konkret:
- Sjekk hvilken nominell og effektiv rente du faktisk betaler på alle lån.
- Sammenlign med markedet, og be banken matche – eller flytt lånet.
- Har du forbrukslån eller flere smålån med høy rente, kan det lønne seg å samle dem. Se oversikten vår over refinansiering for å sammenligne betingelser.
Husk at refinansiering bare lønner seg hvis den nye effektive renten er lavere enn den du har, og at lengre nedbetalingstid kan gi lavere månedsbeløp men høyere totalkostnad.
Dette bør du følge med på fremover
- Regjeringens tilleggsnummer og forhandlingsresultatet: kommer det et konkret forslag om økt bankskatt, og med hvilken sats?
- Stortingets budsjettvedtak (normalt desember 2026): hva blir faktisk vedtatt for 2027?
- Bankenes respons: endringer i utlånsmarginer og innskuddsrenter i månedene etter et eventuelt vedtak.
- Din egen rente: uavhengig av politikken – sammenlign minst én gang i året.
Les videre
- Lån og gjeld – samlet oversikt
- Rentefradrag på lån: slik fungerer det
- Hvor mye kan jeg låne?
- Sparing – samlet oversikt
- Skatt og inntekt – samlet oversikt
Oppsummering
Kravet om økt bankskatt er per 26. oktober 2026 nettopp det – et krav inn i budsjettforhandlingene for 2027, ikke et vedtak. Om det blir noe av, og om regningen havner hos eierne eller kundene, vet vi ikke ennå. Det du kan kontrollere, er dine egne betingelser: kjenn renten din, sammenlign, og forhandle. Flere saker om privatøkonomi og rammevilkår finner du i økonomi-kategorien vår.
Ofte stilte spørsmål
Er det vedtatt at bankene skal betale mer skatt?
Nei. Per oktober 2026 er dette et krav som er løftet inn i forhandlingene om statsbudsjettet for 2027, ifølge E24. Ingenting er vedtatt før Stortinget har behandlet budsjettet, noe som normalt skjer i desember. Forslag kan endres, skaleres ned eller falle helt bort underveis i forhandlingene. Følg med på den endelige budsjettavtalen før du legger planer basert på dette.
Betaler ikke bankene allerede ekstra skatt?
Jo. Finansnæringen i Norge er omfattet av en egen finansskatt som ble innført i 2017. Den består av en ekstra avgift på lønnskostnader i finanssektoren og en høyere selskapsskattesats enn andre bedrifter (25 prosent mot ordinære 22 prosent). Diskusjonen nå handler om hvorvidt bankene bør betale mer enn dette, med henvisning til de høye overskuddene bankene har hatt i perioden med høye renter.
Vil høyere bankskatt gi meg dyrere boliglån?
Det er usikkert. Banker kan i prinsippet dekke en økt skatteregning på tre måter: lavere utbytte til eierne, kostnadskutt, eller høyere marginer på utlån og lavere innskuddsrenter. Hvor mye som eventuelt veltes over på kundene avhenger av konkurransen i markedet. Jo flere kunder som aktivt sammenligner og bytter bank, desto vanskeligere er det for bankene å sende regningen videre.
Hva bør jeg gjøre nå?
Ingenting hastverk. Men det er alltid fornuftig å vite hvilken rente du faktisk betaler, sammenligne den med markedet, og be banken om bedre betingelser hvis du ligger over snittet. Har du dyr forbruksgjeld eller flere smålån, kan refinansiering til lavere rente gi besparelser uavhengig av hva som skjer med bankskatten.