Valg forklart med tall
Hva lønner seg egentlig?
Seks vanlige valg i privatøkonomien, hvert med et konkret regneeksempel og en tydelig tommelfingerregel. Eksemplene bruker offentlige satser og våre egne beregninger. Der vi også sammenligner kommersielle tjenester, står det tydelig.
- Bør jeg binde boliglånsrenten?Fast eller flytende rente?Flytende har historisk vært billigst, fastrente kjøper forutsigbarhet. Regnestykket avhenger av marginene dine.Les sammenligningen ↗
- Hva bør jeg betale med i hverdagen?Kredittkort eller debetkort?Kredittkort gir rettigheter og rentefri kreditt; debetkort gir kontroll. Forskjellen i kroner ligger i gebyrer og hva som skjer når du ikke betaler alt.Les sammenligningen ↗
- Bør overskuddet gå til lånet eller sparekontoen?Ekstra nedbetaling på lån eller sparing?Sammenlign lånerenten etter fradrag med sparerenten etter skatt. Bufferen kommer først uansett.Les sammenligningen ↗
- Hvilken gjeld skal jeg angripe først?Betale ned kredittkortgjeld eller forbrukslån først?Høyest rente først sparer mest i kroner. Regneeksempelet viser forskjellen i renter og måneder.Les sammenligningen ↗
- Hvor bør boligsparingen stå?BSU eller vanlig sparekonto?BSU gir skattefradrag og ofte høyere rente, men binder pengene til bolig. Regneeksempel over fem år.Les sammenligningen ↗
- Hvem bør jeg spørre først når gjelden skal samles?Refinansiering via formidler eller samle lån i egen bank?Egen bank er ofte raskest, en formidler gir flere tilbud. Begge veier er gratis å undersøke.Les sammenligningen ↗
Sammenligninger av konkrete tilbydere (låneformidlere, kortutstedere) ligger under Sammenligninger og er merket som kommersielt innhold der det gjelder.